Vi befinner oss på historisk grunn!

Det har vært bosetning på Bryhni siden år 200 før vår tidsregning. Da lå det en såkalt ”ur-gård” eller ”opphavsgård” her. Det var en bosetnings-form som oppsto da vi begynte å foredle jorda og ble bofaste, etter at vi som jegere og fangstmenn flyttet etter viltet.

Ca. år 200 ble gården Bryhni etablert, navnet er fra et såkalt gotisk språk og betyr: En åpen, frodig slette som ligger på et høydedrag. Det ligger også i navnet at det er vann i nærheten

Gården har vært ”navnegard” siden 1100.- dvs. nedtegnet på kart.

Den første brukeren vi kjenner ved navn het Albrigt Bryhni. Han kom hit i 1575 og fikk gården i gave av Kong Fredrik 2. for sin innsats under den nordiske 7-årskrigen.

Det var opprinnelig fire Bryhnigarder, med Bryhni Søndre som den største.

I 1754 overtok Løytnant Asbjørn Luccasen Wahl gården. Han hadde som utgangspunkt en sen-middelaldergård og bygde den ut slik vi i hovedtrekkene kjenner den i dag. Både hovedhus og kårbolig skriver seg tilbake til 1754-1756.

I 1887 overtok Johan Bryhni gården. Han bygget inngangsparti og en vinterhage i sveitserstil og sørget for at det kom strøm til gården ca.1915. Jugendlampene på salen og i finstuene var det han som skaffet til veie.

Nåværende vertskap kom til gården i 2005 og har utført et omfattende restaureringsarbeid  som førte til tildeling av ”Olavsrosa” fra Norsk kulturarv i 2011, som de eneste i Stange kommune.

Vert og arkitekt Stein Harald Bystad forteller gjerne gårdens historie med tilhørende illustrasjoner etter ønske fra gjestene.